over & ut

jeg er så ferdig med blogspot. Takk til alle som har fulgt meg disse... dagene. ny blogg: http://ingvildwithatwist.blogg.no/ - følg og kommenter! Da blir jeg glad :) Takk for nå!

21.18

Har nettopp snakket med elsklingen min, Maren, som er søskenbarnet mitt og som jeg forguder mer enn noe annet her på jorda.

Slik gikk litt av samtalen:

Maren: Skulla ønska eig gikk i 3.klasse eig ingvilj...
Meg: Å, koffer det?
Maren: Fordi da hadda eig fått mobil, halooo-ooo?!
Meg: HÆ?! Eig fikk itj mobil før eig va 12!
Maren: hehehehehe (6)
Utspekulert

Det er nesten skremmende å se hvor lik hun blir meg.

I dag har jeg forresten gått rundt i bygda sammen med handuvet og jeg har plukket hvitveis og sett skolekorpset marsjere forbi. Isen på vannet vårt holder forresten på å smelte. Tiden framover nå går skremmende fort... For fort! I morgen får vi vite hva vi kommer opp i på skriftlig eksamen, og jeg krysser fingrene for norsk eller engelsk. Matematikk er bare så ikke mitt fag, men samtidig har jeg ingenting å tape. I morgen drar jeg også til Molde, men først skal jeg plante 500 planter... Så jeg får nok ikke tid til å blogge før jeg drar, men jeg håper konfirmantene på Høylandet får en minnerik helg og at alle får en fin 17.mai feiring! Jeg unner dere bare det beste vet dere!

føler meg som et dass

Nettopp kommet hjem fra fire timers planting oppi en skog som ligger et par kilometer fra huset vårt, og jeg er utmattet. Helt ferdig. Etter at jeg er ferdig med planting og div andre jobber jeg har tatt på meg, samt to eksamener, DA skal jeg bli flink til å blogge! Hele livet mitt dreier seg kun om jobbing og Paradise for tiden, for jeg har rett og slett ikke energi til å rekke å være sammen med venner eller å gjøre lekser! Kjenner det skal bli så godt med en langhelg på fredagen, og i morgen skal jeg jo besøke verdens beste, så jeg skal ikke klage! Men jeg kunne virkelig trengt en lang pause nå... Blogges senere :D

Nå er det One Tree Hill som står på plakaten, og jeg har dessverre ikke tid til å blogge mer for dere i dag, for jeg er for opptatt med å være lat! DEILIGE LIVET.

Noen ganger må du løpe, for å se hvem som kommer til å følge etter deg. 

Noen ganger må du snakke lavere, for å se hvem som virkelig lytter. 

Noen ganger må du ta et skritt tilbake, for å se hvem som står ved siden av deg. 

Noen ganger må du ta feil beslutning, for å se hvem som er der når alt faller fra hverandre. 

Noen ganger må du la den du elsker gå, for å se om de elsker deg nok til å komme tilbake.

Today I don't feel like doing anything

Da har jeg kommet hjem fra tannlegen, og er 1000 kr fattigere IKKE SI NOE TIL MAMMA! Jeg brukte to dager på å tjene de pengene, og de er borte på null komma niks... Jeg er en fæl person. Jeg er også en person som sovner i tannlegestoler. Fy faen, det var så flaut for de som jobber der lot meg bare sove?! Jeg var trøtt, så det var egentlig godt, selv om det bare varte i 9 minutter. Den 6 juni får jeg regulering i overkjeften by the way, og jeg kommer til å bli styggere enn jeg er- vær forberedt folkens!  Men nå skal jeg ikke tenke mer på det, nå skal jeg ut å jogge i sola- kom på at det snart er sommer. Hjælp. Og så er det PH! Er det bare jeg som er helt hekta på det, men egentlig ikke burde se det?

18.21

I skrivende øyeblikk er jeg både fysisk og psykisk utmattet. Når jeg stod opp med morgensola i ryggen i morges, så trodde jeg at jeg skulle svime av, og sånn har det føltes i hele dag. Jeg har vært veldig sosial med 4H-folkene i dag og jeg har sett verdens søteste baby Agnes! Å, tenk at et menneske kan være så bittelite- tærne, fingrene, nesen ja alt er så... smått! Jeg elsker små babyer, helt til de begynner å grine og stinke for sure...

Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg blogger, og det er på dager som dette at jeg virkelig skjønner det.  Jeg har så mye som foregår inni hodet mitt absolutt hele tiden, og om jeg ikke hadde hatt bloggen så aner jeg ikke hvor jeg skulle fordøyd alt sammen. Selvfølgelig er jeg ikke hyper-personlig her inne, men bare det å ha et sted å skrive ned ting gjør meg mye lettere til sinns. Når jeg tenker meg om så har jeg alltid vært sånn. Jeg tror jeg har cirka 50 dagbøker fra barndommen hvor jeg har skrevet ned alt fra første kyss og første gangen jeg var på tivoli. Nei, skaff dere blogg og gjør livet lettere!

The best way to get over someone, is to get under someone else.

I dag glemte jeg at jeg hadde en blogg. Hver helg siden jula har jeg vel sovet i 20 timer i gjennomsnitt, og blogget og chattet resten av helgen, men det er det slutt på. Mamma har vært så søt at hun har skaffet små baby-trær som det er meningen at jeg skal plante så det blir store voksne-trær. Jeg elsker det, selv om det er superkjedelig, men det føles som konfirmasjon igjen når hun deler ut lønning. Apropo konfirmasjon: Snart skal 9. klassingene konfirmeres, neste helg for å være helt korrekt. Å, barna mine blir så store! Jeg ser på konfirmasjonen min som den rareste dagen i mitt liv. Ikke rart på en negativt eller en positiv måte, den var bare så utrolig rar den dagen der altså. Jeg har enda litt problemer med å forstå den den dag i dag.

Men tilbake til der jeg fortalte at jeg pleide å sove, blogge og chatte i helgene. Ok, jeg har faktisk fått tid til å chatte i dag også, siden jeg er avhengig av det. Men iallefall, slik startet en samtale med en gutt som jeg ikke har tenkt å fortelle dere om... For det blir bare flaut:

Gutt : "1 univers, 8 planeter, 204 land, 809 øyer, 7 hav, 6.6 milliarder mennesker, og jeg møtte deg” 

Ingvild: Åh, ja jeg beklager. 

 Det finnes virkelig ikke noe kleinere enn når folk prøver å være sjarmerende, og man ikke helt er på bølgelengde. 

Men så tok jeg feil. Det er jo like pinlig med mammablogging. Var ei som stilte “Når kan barnet få vann?” Herre, mista alle hjernecellene når du føda? Barnet kan få vann når det er tørst selvsagt! Nei, jeg er bare sjalu.. Skulle gjerne hatt en som ikke klarte å holde kjeft, lukta bæsj og sikla. Oh wait, det ser jeg jo hver dag jeg setter meg på skolebussen. 

Nei, nå skal effektive Ingvild fjerne seg fra Macen og lære pappaen sin litt om bra filmer. 

blogges

Jeg vet ikke hvilke forventninger dere har til denne fantastiske vår-måneden, men jeg har satt opp et par punkt. Jeg har faktisk laget en liste. Og den er lang. Stikkordet er vel "å være lykkelig" men også "å prioritere skole". Det er eksamenstid allerede! Det er jo ikke lenge siden jeg begynte i 1. klasse jo... Men ellers så er Mai veldig bra. Alt stemmer, det er nesten for enkelt, men jeg håper det fortsetter. 

Jeg vet ikke hvilke forventninger til denne fantastiske vår-måneden, men jeg har satt opp et par punkt. Jeg har faktisk laget en liste. Og den er lang. Stikkordet er vel "å være lykkelig" men også "å prioritere skole". Det er eksamenstid allerede! Det er jo ikke lenge siden jeg begynte i 1. klasse jo... Men ellers så er Mai veldig bra. Alt stemmer, det er nesten for enkelt, men jeg håper det fortsetter. 

Watch the slow death of your way of life

Kanskje jeg bare skal begynne å blogge fra Wordpress igjen siden blogspot suger til seg all inspirasjonen min og kaster den langt utenfor rekkevidde? I tillegg prøver jeg å være flink skoleelev, så det er ikke rart bloggen min suger...

Forresten, dette er til dere RÆVSLEIKERE: Dere irriterer meg. Det er de som rekker opp hånda høyest når lærern spør om noen kan vete svampen. De som noterer alt læreren sier for så å gi notatene tilbake til han for at han skal få med seg hva han har sagt. De som skal være så utrolig smarte, men er dummere enn.. de som er med i Paradise.


Ja, i dag er jeg sinna. Alle tror det er fordi jeg har mensen, men det har jeg faktisk ikke! Det er fordi at jeg er blodfattig og ikke kan gå til blodbanken og gi blod og samle mummikopper. Jeg vil gi blod for å få bedre karma, for pappa har lovt meg ny mobil... Og for at den skal overleve trenger jeg all lykken jeg kan få. Den kan jo bli knust i tribunen på Aker stadion, mistet på en buss i London, kjørt over av en bil eller jeg kan bli så sinna at jeg hiver den i veggen... Nei, mobilene min lever ikke et godt liv. Forresten den mobilen jeg mistet i London var ikke min en gang, det var Eirin sin! KARMA IS A BITCH! *sukk*
Pen sang da. Liker best plystringa på starten:
5 YEARS OF TIME

Whounded rhymes

I dag mangler jeg litt inspirasjon. Jeg går liksom litt rundt i huset og vanner plantene og tørker støv i vinduskarmen. Samtidig som jeg gjør dette, så prøver jeg å lese Samfunnsfagleksa og få med meg hva som skjer på One Tree Hill, even though jeg faktisk har sett akkurat den episoden minst hundre ganger. Så jeg bestemmer meg for å sjekke statistikken her på bloggen, og vet dere hva jeg finner ut? Jeg har svenske lesere! Vad gulligt! Har jeg nevnt for dere at jeg elsker svensker? Spesielt partysvensker... Bryllupet til min tante og min svenske/finske onkel ved tivoliet Gröna Lund sier jeg bare. Da ble jeg kjent med ekte partysvensker og gikk i en brudepikekjole som var litt for stram slik at jeg ikke fikk puste. Nei, dette er ikke random informasjon! 

Så, jeg vet ikke hva jeg skal finne på jeg. Kanskje baker jeg en kake og brenner den, kanskje løper jeg meg en tur for å få ut frustrasjon eller kanskje jeg bare sovner på sofaen... Same procedure as everyday.

Nå er det nesten èn uke siden han kysset meg, og jeg er så redd for at han ikke vil gjøre det igjen

Mens jeg sitter her og prøver å konsentrere meg om buddhismen så slår det meg noe: Jeg bruker forferdelig lang tid til å tenke på han. 

Står opp om morgenen. Lurer på hva han gjør nå. Går til badet og stirrer på det mindre pene synet i speilet. Haha, hva ville han ha sagt om han så meg slik? Gjennom alle dagens gjøremål og plikter er jeg aldri helt til stede. Jeg vil være med han, han, han! 

Kjærlighet er skremmende er det ikke? Man blir til en person som bare er halvt mentalt til stede, til en som fniser helt ut av det blå fordi du kom til å tenke på den gangen han hadde lagt armene rundt deg og kalt deg verdens vakreste. Man blir håpløs. Håpløs, lykkelig og fullstendig dum.

Samtidig er jeg kjempeglad for at statistikken viser stadig høyere tall. Ha en fin tirsdag, søte! 

13.17

Tentamensdager er de beste. Man skriver en stil eller regner noen oppgaver, og drar ut til friheten. I dag syklet jeg hjem, og har tatt meg en lang dusj og holder nå på å koke havregrynsgrøt- som etter min mening er det beste som finnes.

Jeg kom til å tenke på noe under tentamen idag. Bin Laden er død, og alle bare: "Jippi, dette må feires!" Jeg ble litt glad da jeg leste dette på VG i morges, men å feire at et menneske har dødd... Er det rett? Jeg har tenkt litt fram og tilbake på dette og kommer fram til at jeg synes det er latterlig. Men da sier mange: "Aner du hvor mange han har drept eller?" Har han drept så mange som folk skal ha det til? Jeg mener han er litt Hitler-ish, som betyr at han bare har stått bak drapene. Jeg er ikke typen å snakke politikk med, men å feire blir feil synes jeg.

Idag er jeg forresten helt nødt til å øve til RLE-prøve, for etter utallige forsøk så går det ikke inn. Det går ikke inn! Det å prøve å huske å lese RLE er som å lage mat: Jeg setter på komfyren. Glemmer den. Det begynner å brenne. Etter det fikk jeg beskjed om å sette på en klokke så jeg husker å sjekke komfyren. Smart det, men innen den ringer så har jeg glemt hvorfor jeg satte på klokke. Igjen… Det begynner å brenne.

Konklusjon:Uansett hvor mye jeg leser om bahaier og misjonærer, så har jeg lyst på is.

06.52

Det fineste på en mandagsmorgen er å vite at du har engelsktentamen
At du skal sykle nedover til skolen mens Lissie har privatkonsert i ørene
Å høre lillebror snakke i søvne på den andre siden av veggen
At sola skinner 
Tanken på at i ettermiddag skal du møte verdens beste og øve til RLE-prøve


Blir dere med å tar en kaffe i sola? 

There was joy, there was hurt

Noen innlegg skriver jeg som om jeg skulle vært en 30 år gammel dame som er ferdig utlært til å fortsette dette livet uten feil, mens jeg egentlig bare er en 16 år gammel jente som har hele livet sitt foran seg. Grunnen til mine "voksne tendenser" er rett og slett for at jeg har opplevd og sett mer enn jeg føler at en 16 åring skal ha opplevd og sett.

Remember when old ones died and new were born
And life was changed, disassembled, rearranged
We came together, fell apart
And broke each other's hearts
Remember when

Det er ikke ofte jeg ser på fortiden min som noe traumatisk, men de gangene jeg gjør det, så finner jeg ut at det er helt sant. Den er så traumatisk og gir meg ingen grunn til å ønske meg tilbake til barndommen, verken nå eller senere i livet. Jeg har tatt valg som for meg da, virket helt riktig, men de fleste gangene har de valgene bare gjort vondt verre, og jeg har måttet fortsette å famle i mørket. 

Noen ganger skulle jeg ønske at livet kom med oppskrifter. Skulle ikke du? De gangene i 1.klasse hvor jeg ble holdt utenfor og da depresjonene startet, skulle jeg virkelig ønske at noen kunne ha hjulpet meg. De to årene i 1 og 2. klasse var de verste, jeg var jo bare et barn, men allerede da ble skjebnen min lagt i hendene til noen andre- klassekamerater som ville gjort alt for at jeg skulle mistrives. Det å føle seg så mørk på innsiden som jeg gjorde da har ikke vært noen god ting, og det er det enda ikke. De gangene jeg føler meg utenfor, kan jeg fortsatt se blikkene deres. De pene, populære jentene. Jeg får ikke være med. Jeg er Ingvild, og jeg får ikke være med. Derfor skulle jeg ønske at livet kom med oppskrifter, så jeg skulle ha visst hvordan jeg skulle håndtere slike dager uten å måtte låse meg inn på rommet, helt tom. Jeg tror det ville gjort alt lettere.

Det er ikke bare det at fortiden har gjort meg til et deprimert menneske, den har også gjort det vanskelig for meg å forholde meg til folk. Jeg vil så gjerne stole på dere alle sammen! I dag Ingvild, I dag er dagen for å vise din tillit til noen. Men jeg klarer det ikke. Brent barn skyr ilden, jeg tror det gjelder meg. Jeg greier ikke å bli sviktet igjen.

Noen dager er jeg sikker på at alt skal gå bra. Alt skal ordne seg bare jeg kommer bort fra dette stedet. Idag er en slik dag. Da skal jeg glemme handlingene jeg har gjort her, tårene jeg har grått her, vennene jeg hadde her og alt det mørke skal bli det eneste jeg skal legge fra meg. Jeg ser fram til den dagen, og jeg tror denne planen er den oppskriften jeg skal følge.

Jeg skal bare huske de gode dagene, og fra og med idag legger jeg depresjonen bort. Jeg vil ikke ha den her lengre for den ødelegger rett og slett livet mitt. La oss begynne å føle igjen. Føle til vi ikke føler mer, la det bli vår oppskrift til Det Gode Liv.

That's when I look at you

Du kan enda ikke forstå hvorfor hjertet ditt hopper eller hvorfor fuglene synger hver gang du ser på han. Etter alle disse årene hadde tilogmed den sterkeste sigaren brent ut, men det ser ikke ut som at han gjør det. Han bare fortsetter med å være like fantastisk som han alltid har vært.


Young love is a flame; very pretty, often very hot and fierce, but still only light and flickering.


Ellie Goulding- The Writer